When life hits you

Det her er kanskje veldig trist å si, men er det noe jeg ikke helt har klart eller hatt lyst til å komme tilbake til så er det virkeligheten. Å bo i England har føltes som om tid og dager ikke helt eksisterte, det var som å bo i sin egne lille trygge boble. 

_MG_1472

Nå som jeg har kommet tilbake til Norge igjen, så er det ikke noe annet å gjøre enn å innse at livet ikke lenger er like lett, nå man nødt til å virkelig tre opp og faktisk være en voksen. En voksen som må jobbe, som er nødt til å betale regninger og som enda en gang må jobbe. Men hva skal man da gjøre hvis man ikke har fått jobb, og kontinuerlig prøver å søke, men uten hell. Hva fader er det jeg skal gjøre da? 

_MG_1488

Før var jeg personen som hadde en jobb, som hadde det stabilt sånn sett, men nå som jeg sluttet fordi jeg ikke trivdes, hva er det jeg da skal gjøre? Er jo fader meg ikke bare bare å søke jobb nå om dagen. Kan jo ikke akkurat ligge på stumpen i 4 mnd og se på serie, mens vennene jobber og reiser for gjett hva, de har faktisk hatt en jobb og spart om mer enn nok penger til å kunne dra på ferie. Fader det å være voksen! 

Hvordan står det til med det voksne livet? Bedre håper jeg. 

The changes right in front of our eyes

_MG_1396

Er det noe jeg virkelig har savnet her så er det tro det eller ei, bloggen. Bloggen og blogging sånn generelt er noe jeg har holdt med hele veien tilbake til 2007? 2008? uansett, en god stund med andre ord. Og jeg tror ikke det er før nå, nå som jeg er tilbake fra et helt utrolig spennende og minnerikt år i England at jeg skjønner hvor viktig foto egentlig er for meg, og egentlig denne bloggen. 

_MG_1436

For meg så var foto og blogging min måte for terapi. Var det noe som jeg sleit med eller som jeg unngikk, så var det alltid uten tvil kameraet jeg tok tak i, på med skoene og ut døren. Det samme med å sette meg ned, se gjennom bildene jeg har tatt, redigere de og faktisk gjøre noe med bildene og interessen for foto.

_MG_1460

Å ta bilder og uten å dele de med dere på bloggen, er noe som har vært litt rart, det har rett og slett føltes helt meningsløst. Og når jeg ser tilbake på alle bildene og alt jeg har opplevd i år, syns jeg rett og slett at det er synd at kameraet ikke har vært med mer og at jeg ikke har dokumentert hverdagen fullt så mye. For alt som jeg har opplevd, delt opp dag for dag virker kanskje veldig meningsløst og kanskje ikke fult så viktig der og da, men helhetlig om noen få år så kan jeg tenke meg at det er noen få minner og følelser som sitter igjen i de små meningsløse dagene. 

_MG_1483

For det er rett og slett det bloggen betyr for meg, også mine utrolig kleine og flaue videoblogger; minner. Det er minner som jeg kan se tilbake på, og der jeg får sett forandring og utviklingen på meg som person, de rundt meg og interessen for foto og redigering. 

_MG_1489

Takk til dere å så flotte mennesker som har holdt ut med meg og den utrolig ustødige bloggingen min opp gjennom åra. Takk til dere herlige mennesker som har holdt ut med meg gjennom dette utrolig året, og tusen takk til Anna som lot meg ta bilder av henne på vår super kozelige tur selvom hun følte seg kleinet ut av kameraet ♥

🍍 🇳🇴 🍍 🇬🇧 🍍

Tuva

kATEGORIER


Velkommen til arkivet mitt, din stalker. Hvis du er en nysgjerrig person slik som jeg er, så håper jeg du liker og har tid til alle de andre minnene jeg har her på bloggen. Nå som du er så godt i gang med stalkingen kan du vel også ta en titt innom alle mine sosiale medier!

kATEGORIER


aRKIV




hits